Hvorfor er det slik at vi i alle idretter eller kunster fokuserer enormt på å trene for å oppnå et fremragende nivå, mens når det gjelder utvikling av lederferdigheter ser vi ut til å operere etter helt andre prinsipper?

Lederrollen, mer utfordrende enn noensinne?
"Uansett hvor du arbeider, er du ingen
arbeidstaker! Du er i virksomhet for en eneste arbeidsgiver - Deg selv. Ingen
skylder deg en karriere - du eier den selv, som eneinnehaver."
-
Andy Grove, CEO, Intel Corporation
Ledelse
er noe som angår oss alle i en eller annen form. Enten vi arbeider for eller som
leder, er vi alle ledere av oss selv.
Mens
våre forfedre gjerne hadde få valgmuligheter når det gjaldt hvilken karriere
eller yrke de skulle velge, har vi kanskje for første gang i historien nådd et
slikt nivå av frihet at vi er blitt nødt til å ta fullt og helt ansvar for oss
selv .
Som
leder av oss selv og/eller andre må vi i langt større grad til å måtte stille
oss selv grunnleggende eksistensielle spørsmål som mennesker har kjempet med i
årevis. Det er opp til oss selv å definere hva det betyr å være et suksessfullt
menneske. Ingenting skjer uten at du får det til å skje. Som leder er alt ditt
ansvar, for du kunne alltid ha valgt annerledes. Valg innebærer å velge bort Det
beste vi kan gjøre er det rette valget, det verste vi kan gjøre er å ikke velge
Vi
lever i en tid hvor endringer skjer raskere og raskere samtidig er strukturene
som mye av vårt nedarvede verdigrunnlag har vært bygget opp rundt i ferd med å
forsvinne. I en mer og mer kaotisk verden er vi dømt til å velge, dette er den
Amerikanske drømmen, vi har full frihet til å velge akkurat som vi vil, påpeker
Nordstrøm og Ridderstråle i boken Funky Business. Kankje det er på tide å stille
spørsmål ved våre grunnleggende oppfatning og bestemme hvilke verdier som
fremdeles er aktuelle i et stadig mer grenseløst globalt
samfunn?
Leder
kjenn deg selv
"Hva
som ligger foran oss og hva som ligger bak oss er småsaker sammenlignet med hva
som ligger inni oss." - Ralph
Waldo Emerson
Ledelse kan beskrives som summen av to
vektorer påpeker filosofen Peter Kostenbaum:
·
Kompetanse
(Din spesialitet, dine ferdigheter, din kunnskap)
·
Autentitet (Din identitet, din karakter,
din innstilling)
Når
virksomheter og personer står fast har de en tendens til å tilføre mer trykk -
mer kompetanse - til det som fikk de opp i problemer i første omgang.
"Dersom jeg prøver enda hardere, blir jeg nok suksessfull" eller "Om vi bare
utfører flere kontroller, så får vi nok de resultatene vi trenger."
Problemet
er at når du står fast, er det lite sannsynlig å få fremdrift gjennom å benytte
kunnskap som verktøy. I stedet krever fremdrift to ting:
Først trenger du å
dedikere deg til å forstå deg selv bedre - i den filosofiske betydningen av hva
det betyr å eksistere som et menneske i denne verden.
Dernest trenger du å
endre tankevanene dine: hvordan du tenker, hva du verdsetter, hvordan du
arbeider, hvordan du knytter deg til andre personer, hvordan du lærer, hva du
forventer deg av livet og hvordan du håndterer frustrasjon. Endring av disse
vanene betyr å endre din måte å være intelligent på. Det betyr å endre deg fra
et "ikke leder tankesett", til et "leder tankesett".
Endring
krever Mot
Filosofen
Kostenbaum sier i en artikkel i Fast Company at det ligger i den menneskelige
natur å unngå usikkerheten og engstelsen som alle endringer innebærer.
I
følge Aristoteles er MOT den mest grunnleggende av menneskelige kvaliteter fordi
den muliggjør alle andre kvaliteter.
Mot
starter med å innse den grunnleggende lille sannheten i vår eksistens: At vi er
fri til å definere hvem vi er i ethvert øyeblikk. Vi er ikke hva samfunnet og
tilfeldigheter har gjort oss, vi er hva vi har valgt å være, vi er et produkt av
egen vilje og de valg vi har gjort. Et av de alvorligste problemer i livet er
egen selv-begrensning. Vi skaper forsvarsmekanismer som beskytter oss fra den
indre uro og ukomfortabelheten som kommer fra frihet. Vi avslår å leve ut vårt
potensiale, vi lever bare marginalt.
Endring krever trening
"Alle
tenker på å endre verden, men ingen tenker på å endre seg selv." - Leo Tolstoj
(1828-1910)
For
en idrettsutøver eller kunstner ville det være utenkelig å lære seg ny teknikk
uten å trene jevnlig frem til det blir en innlært vane.
De
beste utøverene bruker en eller flere
trenere som hjelper de til å oppnå et stadig bedre prestasjonsnivå
Til
tross for at utøveren som oftest er langt bedre til å prestere enn sin trener
søker utøveren en sparringspartner som bistår med å holde motivasjonen og
selvdisiplinen oppe. En pådriver til å få endringer til å skje og gjennomføre
det de mener er nødvendig for å avlære gamle (u)vaner og erstatte disse med nye
bedre vaner.
En
toppidrettsutøver er opptatt av balanse mellom trening og restitusjon for å
kunne yte maksimalt under konkurranse
De
aller beste har som regel en spesielt god evne til å ikke la seg forstyrre eller
avlede av noe som helst, men konsentrerer seg og fokuserer maksimalt på det de
holder på med i øyeblikket. Under konkurranser er det ofte graden av mot til å
stole på at egne allerede innlærte ferdigheter er tilstrekkelige, som skiller
eneren fra de nest beste.
I
en artikkel i Aftenposten fredag 24 oktober uttaler Per Dalin som har forsket på
organisasjons og system-endringer i 30 år at de fleste kursopplegg bedrifter
tilbyr sine ansatte er bortkastet, og at det sløses bort millioner av kroner på
kurs han karakteriserer som "god dag- og adjø-kurs".
Formålet
med ethvert kurs er å skape endringer i handling, instilling, bevissthet etc.
De fleste er bevisste at det å skape endringer ikke er noen enkel prosess.
Tradisjonelle metoder så som workshops, seminarer, bøker og multimedia, kommer
til kort når det gjelder å adressere implementasjon, ansvar og tid det tar for å
oppnå langvarige positive resultater. Til tross for dette fortsetter
virksomheter å bruke de samme metodene.
Der andre endringsprogrammer feiler, virker profesjonell
coaching!
Vi
bruker trenere i idrett, fritidsaktiviteter og på flere andre arenaer, så
hvorfor ikke unne seg en trener som hjelper deg til å nå det som er aller
viktigst for deg?
Profesjonelle
coacher er sparringspartnere for ledere og andre som raskere vil nå sine mål, få
til endringer og løse problemer.
Fokuset i profesjonell coaching er
tydeliggjøring av tanke- og handlingsmønstre for personen som coaches for å
oppnå endringer og forbedringer i personlig adferd.
En
profesjonell coach er således en treningsveileder i kunsten å lede seg
selv.
·
Hjelper
deg å sette bedre mål og nå de
·
Spør
deg om å utføre mer enn du ville
spurt deg selv om
·
Hjelper
deg å fokusere slik at du raskere
produserer resultater
·
Stiller
med verktøy, støtte og struktur slik at
du skal oppnå mer
Amerikanske
undersøkelser fremkommer med oppsiktsvekkende gode resultater på effekten av
coaching.
Nordic
Coach Federation er den samlende bransjeorganisasjonen for profesjonelle Coacher
og vil frem mot den årlige konferansen i Roskilde 11.-13. mars 2004, utfordre
alle ledere og profesjonelle
coacher til å dokumentere og sende
inn resultatene av sitt
coachingsamarbeid slik at vi kan få
tydeliggjort hvilken avkastning vi har her i Norden.
Ledere
vil ha Personlige Coacher !
Dette
viser en undersøkelse utført av Ledernes Hovedorganisasjon i juli 2003 som satte
fokus på ledernes egne læringsmiljøer.
"Ledere
på alle nivåer ønsker fortsatt å delta i korte kurser i ledelse og
lederutdannelser, men peker på at å delta i nettverk med fokus på ledelse, samt
å få en personlig coach, hører til de læringsformer som i fremtiden vil bli høyt
prioritert. HR-sjefer, ledelseskonsulenter og forelesere i ledelse peker også på
at ledere i fremtiden vil anvende personlige coacher viser undersøkelsen utført
av Ledernes Hovedorganisasjon, juli 2003.
Undersøkelsen
forteller at svært mange ledere ønsker seg en mentor eller personlig
coach.
Ledernes
hovedorganisasjon i Danmark vil i løpet av 2003 utarbeide et inspirasjonshefte
hvor de kommer nærmere inn på hva virksomheter kan gjøre for å skape gode og
inspirerende læringsmiljøer blant lederne.
NCF
har derfor invitert Ledernes hovedorganisasjon sammen med ledende nordiske
virksomheter og foredragsholdere til å komme og fortelle om resultatene av deres
arbeid under den årlige NCF konferansen i
Roskilde 11-13 mars 2004.
Hvordan leder vi våre virksomheter?
"Er
vi i ferd med å slakte gåsa som legger gulleggene vi lever av å
selge?"
Spillereglene
endrer seg og industrier med de. "Den viktigste lederoppgaven vi står overfor er
å "Re-Imagine" hvordan vi driver våre virksomheter fra grunnen av" sier
management guruen Tom Peters i sin rykende ferske bok Re-Imagine der han roper
et rungende varsko til alle ledere "Internet og tilhørende teknologier endrer
måten vi driver forretninger på og 90% av våre kontorjobber vil være historie om
15 år" spår Peters videre. "
"Det
viktigste virksomhetene kan gjøre er å få ut potensialet og "driven" i hver
enkelt medarbeider og utforske
muligheter ingen andre ennå har tenkt."
I
1982 ga Peters sammen med Robert H. Waterman ut "In search of excellence" . Boken
baserte seg på en studie de to gjorde rundt hva som skilte de mest suksessfulle
selskapene i USA og hva som kjennetegnet disse. Boken er fremdeles den mest
solgte ledelsesboken gjennom tidene, men hva har dagens ledere lært av den 20 år
etter?
Operativ rasjonell ledelse
Det
rent nummerative rasjonalistiske synet hadde (har) lenge vært dominerende i
Businesskoler
Den rasjonelle ledelsesformen er en etterkommer etter Fredrick
Winslow Taylors "scientific management". Den kjennetegnes ved at den søker
uavhengige analytiske begrunnelser for alle beslutninger:
Hvorfor
fungerer det ikke :
·
Den
numerative analytiske tilnærmingen har et konservativt syn. Kostnadskutt er
prioritet én og økt inntjening blir et sekundært mål
·
Den
utelukkende analytiske synet når det går for langt fører til en abstrakt
hjerteløs filosofi
·
Å
være utelukkende rasjonell er ofte det samme som å være negativ
·
Dagens
versjon av rasjonalitet verdsetter ikke eksperimentering og hater
feil
·
Motvilje
mot eksperimentering fører oss inn i større kompleksitet og manglende
fleksiblitet
·
Den
rasjonelle infallsvinkel verdsetter ikke uformellhet
·
Den
rasjonelle modellen overser betydningen av kjerneverdier
Er
det dette perspektiv vi ser ledere hoppe tilbake til i nedgangstider ?
"In search of
excellence, 1982"
Resultatene
viste først og fremst at de ledende selskapene i 1982 var
·
Brilliante
på det grunnleggende
·
Verktøy
erstattet ikke tenking
·
Intellekt
overkjørte ikke visdom
·
Analyser
hindret ikke handling
I
en kompleks verden arbeidet disse selskapene hardt med å holde ting
enkelt
de
holdt ut
de
insisterte på topp kvalitet
de
lyttet til sine kunder
de
lyttet til sine ansatte og behandlet dem som voksne
de
tillot lang ledetid i innovasjonsprosessene
og
tillot noe kaos i bytte mot handlingsdyktighet og
eksperimentering
Fra god til fremragende
Hva
er det som gjør at noen selskaper er mer fremragende og over tid produserer
langt sterkere resultater enn sine sammenlignbare konkurrenter?
Etter
å ha gjennomgått hele berg av data , og mange tusen sider med intervjuer i en
femårsperiode, klarla Jim Collins og forskningsgruppen hans hvilke egenskaper
som muliggjør fremragende resultater - hvorfor enkelte selskaper klarer spranget
mens andre mislykkes.
Et av de viktigste blant mange
interessante funn er "De RIKTIGE menneskene er bedriftens viktigste
ressurs"
Collins
og gruppen beskriver at de beste selskapene "først fikk på plass de rette
menneskene i de rette setene på "bussen" og de gale menneskene ut, før de
bestemte hva og hvor "bussen" skulle gå."
Vel
verdt å merke seg er også karakteristikken av lederene i disse selskapene.
"Lederene bygget varige verdier gjennom en paradoksal blanding av personlig
ydmykhet og profesjonell viljestyrke. De tittet utenfor seg selv for å fordele anerkjennelse og ros når ting
går bra og om de ikke fant noen å gi ros og/eller anerkjennelse, skyldte de på
flaks. På samme tid påtok de seg skyld og skyldte aldri på uflaks om ting gikk
dårlig"
Når
man kombinerer en kultur preget av disiplin med entreprenørskap, har man mye av
trylleformelen for fremragende resultater
"Sett
de riktige menneskene på dine største
muligheter, ikke dine største problemer"
"Noen
av de viktigste konseptene som fremkom i løpet av undersøkelsen, er stikk i
strid med vår moderne forretningskultur" sier Jim Collins i en kommentar.
-Kanskje, men hvem kan tillate seg å ignorere disse erkjennelsene?
Hvorfor er ikke kunnskap lik handling?
"Kunnskap
er ikke nok; vi må implementere.
Vilje er ikke nok, vi må handle!" Goethe
Suksessfull
endring dreier seg som oftest om å implementere noe som allerede er kjent.
Kunnskapen om hvordan vi best kan lede våre virksomheter, har lenge vært kjent
og tilgjengelig. Ettersom vi har kjent til lærdommen fra for eksempel "In search of excellence" i over 20 år,
hvorfor eksisterer det likevel så stor forskjell mellom hva vi vet og hvordan vi
faktisk leder og driver virksomhetene i praksis?
Moderne
kunnskapsforvaltning behandler i stor grad
kunnskap som en vare. Den fokuserer på teknologien og prosessene og
glemmer filosofien bak.
Dersom
vi hadde gjort det vi vet vi burde gjøre ville det ikke eksistert noen forskjell
mellom kunnskap og handling. Kunnskap som skal bli implementert er langt mer effektiv om den kommer gjennom å
utføre enn gjennom å lese, lytte eller til å med tenke.
Kunnskapsforvaltningssystemer synes å virke best når de personene som genererer kunnskapen også er de som
lagrer den, formidler den til andre og trener de i å implementere
kunnskapen.
Forskjellen
mellom kunnskap og handling omtales i Boken "The Knowing Doing Gap" av
professorene Pfeffer og Sutton : "Kunnskap kommer fra å utføre og å lære andre
hvordan. Det er derfor viktig at handling teller mer enn elegante planer og
konsepter. Snakk og presentasjoner er ikke det samme som handling. Det må være
lov til å gjøre feil - ingen risiko
ingen gevinst. Frykt skaper avstand
mellom tanke og handling. Intern konkurranse skaper vinnere og tapere
innen den samme organisasjonen, mål
og konkurranse bør derfor være utad
rettet. Mål det som virkelig betyr
noe. Dersom du har tilegnet deg kunnskap gjennom å utføre, eksisterer det ikke
noe forskjell mellom hva du gjør og hva du kan."
"Visjon er ikke
tilstrekkelig, det må kombineres
med handling. Det er ikke
tilstrekkelig å titte opp stigen, vi må klatre opp trinnene." - Vaclav Havel
Fremragende ledere balanserer ulike roller
No
amount of travel on the wrong road will bring you to the right destination. -
Ben Gaye III
Tenk
deg at du er i en tett skog og leder en gjeng arbeidere som skal rydde vei. Den
operative lederen er den som sørger for at arbeidet med å rydde underskogen går
så effektivt som mulig. Han sørger for at arbeiderene har skarpe økser og sager,
nok nok å drikke og at alle får ta regelmessige pauser. Den visjonære lederen
derimot, er den som klatrer opp i det høyeste treet, ser seg omkring og roper
ned til de andre: "Hei folkens, vi er i feil skog!"- (Fritt etter Stephen
Covey)
Fremragende
ledere mestrer balansen mellom ulike roller som ofte kan ha motstridende
interesser og kreve ulike egenskaper.
Boka "Guru guide" av Boyett og Boyett,
oppsummerer hva ledende tenkere ser som de viktigste endringene i balanseringen
av ulike lederroller som følger:
·
·
Fra
strateg til visjonær
·
·
Fra
ordregiver til historieforteller
·
·
Fra system arkitekt til endringsagent og
tjener
Gjennom
tidene er det mange meget kloke personer som har skrevet om ledelse, fra Sun Tzu
s Art of war fra ca 2500f.kr. til dagens ledelseslitteratur.
Det
er et tema som stort sett alle er enige om, og det er at "lederskap dreier
seg om HELE deg!"
Hvordan
balanserer du DINE ulike roller ?
Sitter
du i førersetet og styrer ditt liv mot dine ønskede mål og visjoner?
Skulle
du ønske at du hadde noen du kunne sparre med?
Hvorfor
ikke unne seg en trener som hjelper deg til å nå det som er aller viktigst for
deg?
"Fremtiden
er ikke noe vi går inn i, det er noe vi skaper!" - Leonard
Sweet.